SVAR
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Takk for henvendelsen. Det høres ut som dere har forsøkt mye for å få babyen inn i en god døgnrutine. Det er en god ting. Men så er det ofte slik at når vi foreldre endelig føler at en rutine er innarbeidet, så er babyen jammen meg klar for å endre søvnrytmen ytterligere. Stadige prøvinger og tilrettelegginger kreves fra oss voksne i denne tiden.
Gråt er barnets språk på ubehag. Du beskriver at han sovner best på magen, eller ved at dere klapper ham på magen, og at dette har vært slik siden han var liten. Dette høres ut til å ha vært god støtte for ham i innsovningen. Videre skriver du at han ser ut til å ha vondt i magen på natten. Hvorvidt gråten er tegn på ubehag for magevondt er vanskelig å si ut fra informasjonen her, så dette kan trolig best tas opp ved helsestasjonen du tilhører, der du bedre kan beskrive det som skjer.
Det er likevel greit å bemerke at din sønn kanskje kan ha tillagt seg den vane at dere alltid er der når han sovner, og at han derav forventer at dere også er der når han våkner til. Jeg vet ikke om dette er tilfelle hos dere. Det viser seg at babyer som sovner ved et bryst, på et fang e.l. kan trenge ekstra støtte av den voksne også når de våkner. Dette da det kan oppleves utrygt å våkne uten den støtten som gjorde at de sovnet i utgangspunktet. Da er gråten i tilfelle tegn på uro og engstelse for å være alene og ikke kunne håndtere de sterke følelser som kjennes i den lille kroppen. Dersom dette er tilfelle, og ikke magevondt som nevnt over, kan det være lurt å prøve ut gradvis tilvenning for barnet å kunne ligge alene, få tid til å forsøke å roe seg selv og til slutt også sovne alene.
Uansett kan det være nyttig å snakke med en helsesykepleier som kan være mer spesifikk på hva som kan passe for dere. Slik at både dere foreldre og gutten deres kan bli trygge i denne fasen.
Lykke til - både store og små!
Med vennlig hilsen,
Familieveileder, Barneverntjenesten.