Barn som ikke opplever å bli inkludert sosialt

Jeg forstår godt at du er bekymret for barnet ditt. Det er veldig sårt å se og høre at våre barn ikke opplever å bli sosialt inkludert, og det er ofte ikke et enkelt svar på hva som er årsak. Du er ikke alene om å være bekymret, så jeg skal forsøke å belyse det slik at du kanskje i tillegg kan få noen tips til å stå i det dere opplever. 

Noen barn sliter med å forstå de sosiale koder som oppstår i samhandlingen. Ut i fra det du beskriver høres ikke dette helt ut å stemme for dine barn. Man kan kanskje anta at barn som viser sterke følelser både i ord og utrykk er de som oftest faller utenfor sosialt, da de blir skremmende for andre barn. Og det kan skje. Du beskriver derimot at guttene dine er snille, behagelige og gode mot andre, men at de likevel opplever å bli dårlig behandlet selv. Og det er dette som kan gjøre det ekstra vanskelig å forstå den utestengingen de opplever. 

Av og til kan det være slik at barna også kan risikere å falle utenfor til tross for deres positive egenskaper. I den forstand at barna er så behagelige og snille at de ikke viser motstand mot den uretten de opplever. Gjennom flere slike erfaringer kan selvbilde påvirkes og atferds mønster oppstå. 

Å bli ekskludert innebærer følelser med avvisning. Avvisning kan være den vanskeligste følelse å kjenne på. Barn som er forsiktige risikerer på den måten å få flere erfaringer med avvisning, noe som igjen risikerer å forsterke deres forsiktige fremtoning og deres sårbarhet. Det er ikke greit når dette skjer, så det er er et viktig tema du tar opp. 

Guttene dine trenger positive sosiale mestringsopplevelser. Det oppfordres til god dialog med de voksne på skole og på ulike fritidsarenaer. Jeg ville snakket med lærer om dette, og om det å være bevisst på gode gruppesammensetninger. Snakk gjerne også med trener og andre som kan bidra til å legge til rette for barn som trenger ekstra støtte sosialt. 

Som forelder kan man tilrettelegge for sosial aktivitet i hjemmet eller ved å ta initiativ til ulike aktiviteter sammen med andre barn og familier for å "koble barna på".

I disse digitale tider, skjer også mye av det "sosiale" til barna på skjerm gjennom spill og andre kommunikasjonskanaler. Det er mye man som forelder kan gå glipp av. Men om man er barn og man har skjermtid og grenser rundt dette som ikke sammenfaller med resten av vennegjengen, så kan barna risikere ytterligere utestengning. Som forelder blir vårt samarbeid med andre foreldre viktig. Foreldremøter kan være en god arena for å ta opp slike tema som omhandler både skjermtid, spill, inkludering etc.

Å kjenne på at barnet ditt faller utenfor kan gjøre så vondt, at vi selv også risikerer å bli ekstra sårbare. Derfor kan vår egen atferd og reaksjoner på barnets strev også påvirke utfall i slike utfordringer. Vi må vise at vi tåler barnets sorg, men samtidig vise tro og håp for at dette er noe de kan påvirke selv, og at det kan endre seg og bli bedre.

Legger ved en artikkel her som kan ha noen gode tips videre.

Vennskap i barneskoleårene | Bufdir

Ønsker dere masse lykke til!