Barnet strever med overnatting midt i uken hos far

Takk for spørsmål!
Du spør hva som er riktig av dere voksne å gjøre når barnet deres sier det ikke ønsker overnatting midt i uken hos far. I barneloven står det at meningen til barnet skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Videre står det at når barnet fyller 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Det betyr ikke at barnet bestemmer, det er fortsatt dere foreldre som bestemmer og som skal ta gode valg for det. Men det kan bli vanskelig for barnet hvis det ikke føler seg hørt, og ordningen med overnatting fortsetter uten at barnet får noen god forklaring på hvorfor. Samtidig kan en forstå at far ønsker at barnet også skal overnatte da far og barn ikke har så mye tid sammen. 

Du skriver at du og far har et godt forhold og samarbeider bra. Da vil jeg foreslå at du, far og barnet møtes til en samtale om dette temaet. Ta barnet deres på alvor og prøv å få tak i hva det strever med og hvorfor. Er det noe dere kan gjøre for at det blir lettere for barnet med overnattingen? Du nevner pakking og savn. Kan dere foreldre for eksempel ta ansvar for pakkingen? Når det gjelder savn er det noe mange barn i 2 hjem kjenner på i større eller mindre grad. Kan dere snakke om savn på en annen måte? Det å savne kan også bety at en har noen å være veldig glad i. Og at det å savne er vondt men en del av det å være et menneske.

Jeg skjønner at du tenker at barnet bør bestemme denne enkelt-overnattingen. Men det kan hende far opplever det annerledes. Kanskje han opplever at det blir mer ro og tid sammen med barnet når det er overnatting? Og at han er redd for å miste verdifull tid til å bygge relasjon og ha tid sammen med barnet?

Uansett hva dere ender opp med så er det viktig at du og far drar i samme retning. Hvis barnet ikke får det det ønsker, gi en forklaring som det kan forstå samtidig som det får en bekreftelse på at en skjønner at det kan være strevsom med den ekstra overnattingen.