Følsom og sjenert jente som har vanskelig å for å uttrykke følelser

Hei, jeg forstår det slik at dere opplever at datteren deres ofte trekker seg vekk og ikke klarer å gi uttrykk for det som er vanskelig. Dette gjelder også på skolen. Du spør hva dere kan si til henne.

Først og fremst er det viktig å si til dere foreldre at alle barn modnes og utvikler seg ulikt. Noen er fra naturens side mer forsiktige og følelsesstyrte, og det er ikke alltid lett å få barna til å snakke med oss.

Til henne tenker jeg at det det viktig å si at vi alle, både voksne og barn, av og til opplever at noe er så ubehagelig at vi vil gjøre alt vi kan for å unngå å være i dette. Da reagerer vi gjerne å bli aktive, som for eksempel at vi løper bort og griner. Andre ganger kan vi få følelser som kan gjøre oss passive.

Fortell henne at det er helt normalt at vi gjør det vi kan for å unngå ubehag, men dersom vi alltid unngår ubehaget, så lukker vi oss for andre mennesker og nye erfaringer. Hvis vi derimot klarer å møte det vanskelige, altså nye følelsesmessige erfaringer, og ikke flykter, så åpner vi for noe nytt som kan gi utvikling og mening.  

Det kan hjelpe at dere setter ord på det dere ser, og også det dere hører av læreren. Dette uten å kreve noe tilbake, som at hun skal svare. Fortell gjerne om opplevelser fra da dere selv var barn og kunne kjenne på lignende følelser, og kanskje også egne «ufarlige» eksempler fra egne liv akkurat nå. Det er alltid godt å vite at andre har det på lignende måte, og at det vil bli bedre. Dette vil gi henne ny innsikt, og hun vil forstå mer hva følelser er og hva det gjør med oss. Det kan også hjelpe til at hun blir bedre i stand til å holde følelsene ut og regulere dem bedre.

Da mine barn var små og grudde seg til noe, sa jeg til dem at de måtte huske på at de alltid hadde mamma i lommen. Dette liker de til og med at jeg sier nå når de er voksne og skal stå i noe spesielt. Så kanskje dette kan være noe du også kan si til henne, slik at datteren din kan kjenne på at du er der med henne, selv om du ikke er akkurat på samme sted.

Du sier også at lærer opplever at dette er vanskelig. I forhold til skolen er det først og fremst viktig at dere har en åpen og tillitsfull relasjon til læreren og at datteren deres ser dette. Det at datteren deres ser at dere har tillit til at lærer kan hjelpe, er avgjørende for hennes egen tillit og forventning om at hun kan få hjelp. Kanskje kan lærer observere litt, eller få hjelp til dette av en kollega, og se om de kan se noe mønster i når det blir vanskelig for datteren deres.

Til slutt vil jeg komme med oppfordring om å finne noen gode bøker som handler om følelser, og lage gode lesestunder og utforske følelser sammen på den måten. På biblioteket har de for eksempel lagt bøker sammen i egne kategorier som «følelser». Jeg vil for eksempel anbefale Gro Dahle sine bøker «Snill», «Harehjerte»  og «Ikke». Alle disse tar for seg ulike følelser som kan være vanskelig å kjenne på, men som er en del av det livet vi lever sammen.

Lykke til!

Vennlig hilsen pp-rådgiver