SVAR
Hei,
Slik jeg forstår deg så opplever dere foreldre at gutten deres på 11 år for tiden glemmer mye, strever med å følge regler, og kan lyve som en strategi for å komme unna med det. For så å bli svært lei seg i etterkant. Dere blir frustrerte over at han stadig unnlater å gjøre enkle oppgaver hjemme, og synes samtidig synd på han når han blir så lei seg i etterkant. Du lurer på hvordan dere best kan hjelpe ham, og hvordan dere kan finne en balanse i hvilke krav som er rimelige å stille for en 11 åring.
Gutten deres befinner seg mellom det å være barn og ungdom. Mye skjer i ham, og overgangen fra barn til ungdom kan oppleves vanskelig i perioder. Han som andre barn møter større krav og forventninger, samtidig de prøver å finne seg selv. Det er derfor helt vanlig at de i noen perioder i utviklingen oppleves som litt mer "surrete".
Det kan være vanskelig å finne en god balanse i hvordan man skal sette grenser og hvilke oppgaver man skal gi til barna. Dere virker som omsorgsfulle og varme foreldre. Dette er en viktig forutsetning for at han skal klare å trene på å ta ansvar og bidra hjemme, og etter hvert i samfunnet. Det er en viktig del av oppdragelsen både å gi oppgaver og sette grenser, så dere gjør rett i å prøve å gi han små oppgaver. Jeg synes selv bildet med å at hjemmet skal gå fra å være hotelldrift til å bli mer et kollektiv, er litt morsomt og treffende. Dette er noe de fleste familier strever mer eller mindre med.
Kanskje kan det være en ide for dere å lage et lite "treningsprogram?" Snakk med gutten deres om at dere tenker at noen oppgaver har vært litt vanskelige for han å huske, at det er helt forståelig. Videre at dere skal prøve å hjelpe han til å klare det. Da vil det også lettere for han å snakke sant, som også er viktig. Begynn med små oppgaver, og bare en om gangen i begynnelsen. Det må at være svært lett å mestre. Vis at dere har positive forventninger. Gjør det enkelt. Formuler beskjeden på en positiv måte der forventningen om mestring ligger i beskjeden. For eksempel « i dag er din oppgave å ta ut bringebær fra fryseren». Dette i motsetning til «du må ikke glemme å ta ut..» Gi bare oppmerksomhet til den atferden dere vil ha mer av. La være å kommentere på det som ikke er helt i mål, for eksempel om ransel ikke er på plass. Når han har klart å gjøre en oppgave så takk ham, og si at det var flott at han gjorde- og husket det! La suksessen stå for seg selv, det er ødeleggende dersom man legger til « du burde også ha klart å..»
Kraften i det som kalles en selvoppfyllende profeti kan også være verdt å være bevisst på. Dersom han hører at dere snakker dere imellom om at «han bare glemmer», så kan han ta det til seg og bli en som bare glemmer. Dere kan snu dette ved å passe på at han hører at dere omtaler han på en positiv måte. «I dag er bringebærene ute av fryseren og ferdig tinte. Det er bra, jeg ser at han er blitt bedre til å huske nå..»
Lykke til!
Vennlig hilsen ped.psyk.rådgiver