Hvordan kan jeg hjelpe sønnen min til å bli litt "tøffere"?

Hei

Slik jeg forstår deg så har du en gutt som er veldig snill, og som også er godt likt, men som du opplever strever med å hevde seg blant jevnaldrende og venner, ta initiativ, og som kan føle på at han er utenfor og alene.

Du ønsker å hjelpe han til å bli litt «tøffere», og spør hva konkret du kan gjøre.

Først fremst vil jeg si at det er mye som er bra her. Gutten din er snill, han er godt likt, han har venner, og han har en klok og omsorgsfull mor. Det med klok skriver jeg spesielt fordi du er bevisst på å bygge opp en god selvfølelse og at du gir han bekreftelse på den han er. Akkurat dette tenker jeg er det viktigste her. 

Gutten din skal ikke bli noe han ikke er, han må få være seg selv, men samtidig kan du hjelpe på vei med strategier som kan hjelpe han til å overvinne frykt, for eksempel å ta initiativ.

Hvordan vi årsaksforklarer (attribusjon), har en stor innvirkning på vår utvikling, selvbilde og selvtillit. Barn som forstår suksess i sammenheng med egen innsats, utvikler ofte et positivt selvbilde. Omvendt, hvis de tilskriver suksess til flaks og ytre faktorer, kan de føle seg mindre kompetente. Dette påvirker igjen motivasjon til for eksempel å ta initiativ. Dersom gutten din ikke klarer å hevde seg og ta initiativ som de andre, og tenker at dette har med egenskaper i han selv å gjøre, kan dette gjøre han mer motløs, men dersom han forstår at dette kan endres ved å prøve nye strategier og trene på dette, så kan det gi håp om endring. Kanskje kan han bli med på en liten treningsplan? Du (og andre omsorgspersoner) kan snakke litt med han, lytte til hva han sier og hjelpe han til å omsette dette til noen små konkrete tiltak, for eksempel å trene på å ta initiativ. Kan du selv fortelle noe om egne erfaringer fra da du var liten? Noen teknikker el. du selv brukte for å overvinne noe vanskelig?

I forhold til årsaksforklaring er det også greit å ha med seg at dette i tillegg påvirker hvordan han ser sine venner og deres handlinger. Vi kan også se dette i lys av oss selv som voksne, som det å stadig se venner som er i spennende aktiviteter på sosiale medier og tro at de har et mer spennende liv enn oss selv? Det å se at andre er i noe du selv ikke tar del i, og tåle det, er noe gutten din og vi alle må forholde oss til hele livet.

Jeg vil også nevne humor i sammenheng med dette. Humor er sunt, det spiller en viktig rolle i barns utvikling og kan hjelpe barn med å håndtere stressende situasjoner, redusere angst og faktisk styrke selvbildet. Når barn ler, frigjøres endorfiner som kan bidra til å forbedre både humør og velvære. Hvordan er tonen mellom dere? Kan dere erstatte litt alvor med en litt lettere tone, og finne noe å le av sammen i dette? Det i seg selv kan også hjelpe han til å se ting fra forskjellige perspektiver og finne kreative løsninger på problemer.

I forhold til helt konkrete tiltak. Går gutten din på noen fritidsaktiviteter? Kan det være en ide å begynne på noe nytt?

Ta utgangspunkt i hans interesseområder og hva han liker, kan det være en ide å bli en del av en lagsport, spille i et korps, starte i speider eller en teatergruppe? Når man er den del av et fellesskap, vil det i dette ofte ligge tryggere rammer for å våge å si sin mening.
Klatring kan være et annet eksempel på en aktivitet der jeg har sett barn blomstre og få ny selvtillit. I denne sporten er du heller ikke alene, men må ha noen å klatre sammen med.

Og hjemme- kan han kan initiativ til å invitere til en Gaming eller brettspill kveld hjemme? Starte en slags klubb? Kanskje kan de få lage pizza sammen?

Du kan også snakke med skolen om dine bekymringer og høre om de ser det samme. De kan bla. sette sammen grupper mer bevisst, slik at sønnen din lettere tør hevde seg.

Eksempel på litteraturtips til deg og sønnen din:

 «Det er lov å være sjenert» -en liten hjelpebok for tilbakeholdne barn, sjelhjelp for barn, Libretto forlag.

«Alfred må lese høyt» av Mina Lystad.

Jeg har god tro på dette vil gå seg til, og ønsker dere lykke til!

Mvh

Ped.psyk.rådgiver