SVAR
Hei
Du beskriver en vanskelig og uholdbar situasjon for barnet ditt som blir utsatt for fysiske angrep og skremmende trusler. Dette er selvsagt svært belastende for barnet, og også for dere foreldre og må stoppes.
Du forteller at de fleste hendelser skjer på fritiden og at du har forsøkt å snakke med foreldrene til dette barnet. Du opplever at det ikke hjelper og lurer på hva du kan gjøre videre for å hjelpe barnet ditt. Nå er sønnen din redd, både for å være på skolen og for å leke hjemme ute.
Siden gutten din også er redd for å gå på skolen må du få skolen med på laget. De har et ansvar for at alle barn skal oppleve å ha et trygt og godt læringsmiljø. Barn har rett på beskyttelse og vern mot krenkelser og vold etter norsk lov. Skolen har aktivitetsplikt etter § 12 som er laget for å beskytte barn. Plikten inneholder ulike handlingspunkter, og forteller om at alle skal følge med på hvordan elevene har det. Alle skal om mulig gripe inn dersom noen blir krenket, og alle skal melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen må deretter forsøke å rette opp situasjonen med egnede tiltak og de må lage en skriftlig plan for tiltakene i en sak. Dette kaller vi for en aktivitetsplan.
Barneombudet (Barneombudet.no) skriver om kapittel 9a på sine sider for elever:
“Du har rett til et skolemiljø som er trygt og godt. Når du er trygg, har venner og trives, da lærer du bedre. Du får utvikle deg, og du får bedre helse. De voksne på skolen skal samarbeide med elevene om å lage et godt skolemiljø. Retten til å ha det bra gjelder også på skoleveien og på skolebussen.”
Jeg legger ved en artikkel her som kan være interessant å lese:
Rettigheter på skolen – Barneombudet
En annen viktig rett er også at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. Barnet deres kan for eksempel være med i deler av et møte for å gi sin versjon av hva som foregår. Dette kan hjelpe skolen å ta tak i utfordringene og starte på et samarbeid med foresatte til det andre barnet slik at dere sammen kan stoppe dette. Det er ikke godt for noen av barna hvis dette skal få fortsette.
Når det gjelder det som skjer på fritiden hjemme kan det være lurt å følge litt ekstra med i en periode, være til stede. Kanskje du kan ta med en kaffekopp og ei bok og sette deg ned litt bortenfor lekeplassen og følge litt med? Du kan også forsøke å snakke med foreldrene en gang til, slik at de skjønner at dette er et reelt problem. Hvis du synes det blir vanskelig å snakke med de alene så få noen med deg, det kan være den andre foresatte eller en annen nær støtteperson. Det at dere er to kan også bidra til at de andre foresatte forstår alvoret i situasjonen.
Helt konkret så spør du også om hvordan du kan hjelpe din sønn til å beskytte seg mot denne gutten. Det kan være lurt å be din sønn om å gå vekk fra situasjonen når han opplever seg utrygg. Nå sier du ingenting om din sønns personlighetstrekk, men helt generelt er det alltid fornuftig å være med å bidra til at barna våre får en god selvfølelse, det kan igjen bidra til at de synes det blir enklere å stå opp for seg selv.
Legger ved en artikkel som handler om å bygge godt selvbilde her:
Hvordan styrke barns selvfølelse | Bufdir
En annen helt konkret ting som styrker barns evne til å beskytte seg selv mot vold og trusler er troen på at de kan selvforsvar. Hvis det finnes et tilbud om judo, karate eller lignende i deres nærmiljø og ditt barn har lyst å begynne, så kan kanskje dette være noe å vurdere? Det vil kunne bidra til å hjelpe sønnen din med å få tro på at han kan beskytte seg selv.
Ønsker dere uansett lykke til i arbeidet med å få stoppet dette!
Med vennlig hilsen
Pedagogisk psykologisk rådgiver