SVAR
Takk for ditt spørsmål.
Så bra at dere som foreldre er tett på gutten deres, anerkjenner følelser og hjelper med regulering. Det er også veldig bra at dere møter han på en rolig måte. Dette vil være viktig å fortsette med!
Du skriver at han misforstår andre barn (eller voksne) og lett havner i konflikter av denne grunn. Videre at han fort kan reagere med å bli fornærmet eller sint, noe som kan gi utslag i form av dumme eller stygge uttalelser.
Barn i treårsalderen er inne i en stor vekstperiode og forventninger til barnet øker. Når våre, og andres, forventninger til barnets atferd ikke imøtekommes kan vi foreldre kjenne på flauhet (som du selv også skriver) og til og med skam. Det er synd at vi som foreldre skal kjenne på disse følelsene, når det er nettopp dette vi foreldre trenger å bistå med; Hjelpe barna til å forstå, til å regulere sine følelser, både i ord og handling!
Vekstperioden for din sønn tilsier at både kropp og hjerne er i stadig utvikling - og den avhenger av masse kjærlighet, glede og alt som du selv beskriver at dere allerede gjør. Denne vekstperioden skjer samtidig med at barnet fortsatt har et umodent språk som ikke alltid strekker til. Derfor blir samtalene våre mindre viktige enn våre handlinger.
Det er også helt normalt at barn i den perioden kan oppføre seg utfordrende, være i opposisjon og teste ut grenser, noe som er en del av barnets naturlige utvikling. Når dere opplever at barnet deres misforstår og reagerer med sinne, er det viktig for barnet å få hjelp til å håndtere dette. Positiv oppmerksomhet i leksituasjoner der det går bra kan være med å støtte barnet. Samtidig er det viktig å prøve å skjerme ham og hjelpe ham å finne roen når han misforstår situasjoner.
Å kjenne på nærhet, varme og å føle seg elsket vil være av stor betydning for barnets videre utvikling. Derfor er det flott at du setter ord på egne følelser. Flauhet og skam hos oss voksne kan gjøre oss unnvikende, mindre varsomme og harde i møte med våre barn. Moralprekener kan få stor plass, og noen kan tenke at barnet "ikke fortjener" den rosen eller kosen når de ikke har oppført seg. Da kan det være greit med en påminnelse at det er da barna trenger oss mest.
Det at dine handlinger vektlegges mer enn bare ordene dine, tilsier ikke at ord er unødvendige. De fleste barn trenger hjelp til å sette ord på de sosiale kodene i lek og samspill med andre, og noen barn trenger dette mer enn andre.
Ønsker dere lykke til!
Med vennlig hilsen
Pedagogisk psykologisk rådgiver