SVAR
Takk for ditt spørsmål!
Det er godt å høre at du har en sønn med mange venner og et godt sosialt liv. At han samtidig også strever med et sterkt sinne høres vanskelig ut for ham. Da er det fint at du som far søker kunnskap om hva du kan gjøre for å hjelpe ham.
Du forteller at han har vist dette sterke sinnet sitt i to år, så for ham kan det tyde på at noe har vært vanskelig for ham i perioden fra 7 til 9 år. Kanskje det har vært noen større endringer i livet hans? Større og mindre endringer i livet, i familien og i vennekrets kan påvirke hvordan han klarer å håndtere ulike situasjoner. Skolehverdagen kan også oppleves mer krevende etter hvert som skoledagene kan gi større og større utfordringer.
Du nevner at han kan «slå av alt og alle fordi de ikke skjønner det han sier». Uten å vite om du her refererer til at han har vanskelig for å utrykke seg med ord, om han prater utydelig eller om han har et annet morsmål som gjør språk vanskelig – så vil alle de utfordringene uansett kunne oppleves veldig vanskelige for barn. Å ikke føle seg forstått gir ofte frustrasjoner.
Når barn viser sinne slik du beskriver, så har barnet et ekstra behov for å bli møtt av en rolig voksen. Barn trenger å få lov å kjenne på sinte tanker og følelser, før man kan forvente at de kan ha kontroll over disse følelsene. Sinte barn trenger ekstra kjærlighet! Kjærlighet i form av tid, nærhet og forståelse fra de voksne rundt.
Det å være en rolig voksen kan være vanskelig som forelder. Vi kan ende opp med å bli sinte, av måten vårt barn blir sint på. Dersom vi voksne selv blir sinte i møte med våre sinte barn, vil vi ikke være til hjelp for barna. Da kan det være viktig å jobbe med våre egne følelser, slik at vi kan bli bedre i stand til å møte våre barns følelser. Her kan du lese mer om hvis foreldre blir sinte;
Hvorfor blir vi sinte – Littsint.
Sinte barn (og voksne) vil ha vansker med å bli snakket til fornuft mens de er midt i disse følelsene. Samtaler omkring vanskelige følelser vil først være nyttige når barnet og den voksne er rolige. Da blir det viktig at samtalen ikke handler om å fordele skyld, skam eller dårlig samvittighet over på barnet – da det kan gjøre negative følelser enda mer vanskelig for barnet.
Det kan være nyttig at dere i sammen forsøker å utforske hvordan slike vanskelige situasjoner føles for din sønn og hvordan det føles for deg selv. Videre kan dere undre dere over hva du som pappa kan gjøre annerledes for å hjelpe ham gjennom dette. Her kan du lese mer om dette temaet:
Vanskelige følelser – slik kan du hjelpe barnet | Bufdir
Hvis din sønn også sliter med dette sinnet på skolen, i fritiden etc. så vil vi anbefale å samarbeide med lærer, sosiallærer, trener eller andre. Det å samarbeide om hvordan man kan hjelpe din sønn vil være positivt, for man kan ikke alltid være til stede når barn får sterke følelser. Det kan også være nyttig å sjekke ut mulige tilbud om foreldreveiledning i din kommune, for å få råd og støtte i ditt arbeid med å hjelpe din sønn.
Lykke til!
Med vennlig hilsen,
Familieveileder, Barneverntjenesten