SVAR
Hei.
Takk for ditt spørsmål.
Du beskriver en vanskelig situasjon å være i både for barnet deres og for dere som foreldre. Det forstår jeg. Det er krevende å stå i situasjoner med sterke følelser enten det er store eller små. Når barn er rundt tre år blir det mer forventninger til barnet, samtidig som de fortsatt er umodne og språket ikke alltid strekker til. Det er helt normalt at barn i den perioden kan oppføre seg utfordrende, være i opposisjon og teste ut grenser. Dette er en del av barnets naturlige utvikling. Når dere opplever utagerende atferd ofte og i flere situasjoner, er det viktig for barnet å få hjelp til å håndtere dette.
Det er ikke alltid så små barn vet hvorfor de reagerer som de gjør. Det kan være hensiktsmessig å hjelpe barnet å sette ord på mulige årsaker og følelsen i seg selv. Det beste er å forsøke å holde seg rolig og ikke bli sint selv. Da er det lettere å se at barnet har det vanskelig, og ikke er vanskelig. Du beskriver selv at ting blir verre de gangene du blir irritert og sint.
Det er ikke hensiktsmessig å forklare så mye der og da når barnet er så høyt aktivert, men det er viktig å være der og vise barnet at det er ok å ha sterke følelser og at barnet er trygt.
Positiv oppmerksomhet i situasjoner der det går bra, kan og være med å støtte barnet og bidra til færre frustrasjoner.
Det er fint at barnehagen ikke har merket noe til denne atferden. Det kan være et tegn på at de samme utløsende faktorene ikke er til stede i barnehagen. Det kan og skyldes at barnet holder følelsene inni seg til det kommer hjem. Hjemmet er ofte en trygg arena, og når barnet føler seg trygg nok på dere som foreldre, tør det å vise hele seg.
Det kan være lurt å tenke over i hvilke situasjoner barnet viser sinne og frustrasjon. Dersom det ofte oppstår på ettermiddagen etter barnehagen og før middag, eller rett før leggetid, kan det være et signal på at barnet er veldig sliten, trett eller sulten. Da kan terskelen for å bli aktivert være lavere. Dersom dette er tilfelle hos dere, kan det kanskje hjelpe med litt roligere ettermiddager, hvile på sofaen etter barnehagen, rolige bordaktiviteter før middag og lignende.
Det er bra om dere har en åpen dialog med barnehagen, slik at de kan følge ekstra godt med gjennom dagen til barnet. Da kan de få med seg dersom det skjer uheldige hendelser som barnet bærer med seg hjem, og de kan være tettere på i situasjoner, dersom følelsene skulle ta overhånd.
Dere kan lese mer om småbarn som slår her:
Dersom dere som foreldre ønsker veiledning, kan dere kontakte Barne og familiesenteret i Stavanger
www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/barne--og-familiesenteret/
Ønsker dere lykke til!
Med vennlig hilsen,
Pedagogisk psykologisk rådgiver, PPT