Regulering og intime grenser i småbarnsfasen

Du etterspør råd rundt hvordan du kan veilede barnet ditt knyttet til berøring som selvregulering i form av å finn ro og trøst. Du spør videre om barnets bryst skal defineres som et intimt område. Du skriver ikke hvor gammelt barnet er, så svaret her blir derfor formulert generelt om barn i barnehagealder. Jeg støtter deg i å ikke være bekymret for det du beskriver. Atferden er som du sier knyttet til å søke ro og trøst, og er en kilde til at hun opplever nærhet og trygghet. Samtidig forstår jeg det slik at barnehagen har gitt tilbakemelding om at hun også berører eget bryst i barnehagen, og jeg antar at dette ikke har blitt oppfattet som ensidig positivt. Forstår det også slik at hun ikke har berørt andres bryst i barnehagen.

Jeg tenker at det generelt er viktig at vi veileder våre barn i hva som er intime grenser, som at ingen skal ta på oss under undertøyet om vi ikke vil det etc. Barn har derimot lov å ta på seg selv akkurat som de vil. Berøring av egne intime områder tilhører privatlivet og kan gjøres når barnet er alene. I tillegg kan vi snakke med barna om at noen områder på kroppen kan kjennes mer private enn andre (selv om vi har klær på), og at mange gjerne vil ha disse områdene for seg selv. Som bryst og munnen. Det kan være fint å snakke om andres grenser og at vi er forskjellige i hvor mye fysisk nærhet som kjennes greit. Mange vil nok definere bryst hos små barn som et ikke-intimt område. Din datter finner ro og trygghet i å holde på eget bryst og det er naturlig for henne. Jeg tenker det kan være fint å ha et repertoar av strategier for å oppnå dette. Kanskje kan en forsiktig vise henne flere måter å finne ro på, som kose med en bamse, fikle med håret sitt, stryke seg på armen osv.?

Slik jeg ser det må det få være opp til barnet selv om hun ønsker å ha en hånd på brystet sitt også i barnehagen. Atferden vil sannsynligvis avta av seg selv og hun vil etter hvert utvikle nye strategier for å finne ro og trøst. I mellomtiden kan det være viktig å ikke gi så mye oppmerksomhet til dette. Det man gir oppmerksomhet til har en tendens til å forsterke seg, og opplevd negativ oppmerksomhet kan gi følelser som skyld og skam i henne. Anbefaler deg å ta en ekstra prat med barnehagen om temaet, slik at dere kan finne en felles forståelse og måte å møte det på.

Lykke til!