Uenighet i balanse av barnas tidsbruk i forhold til skole og idrett

Hei!

Det er fint at du ønsker råd og jeg tenker at det du forteller kan gjenkjennes av mange.

Du har beskriver dere som en ressurssterk familie, med sunne barn og ungdommer som mestrer både skole og idrett. Utfordringen, slik jeg forstår deg, er at dere foreldre er begynt å dra mer i hver deres retning i forhold til hva dere tenker om barnas tidsbruk og prioritering mellom skole og idrettsaktiviteter. Jeg forstår at dette har eskalert, og at det nå skaper dårlig stemning for alle i familien.

Du sier at du mener at barna trenger deres støtte og engasjement i det som er viktig for dem. At barna opplever støtte og ikke minst at du er interessert i det de er opptatt av, er svært verdifullt for dem, og bidrar bla annet til deres grunnleggende mestring og trygghet. Ikke minst er det en god investering i relasjonen deres.

Du skriver at mannen din sier det viktigste i fremtiden er en god utdannelse og jobb. Slik jeg forstår det, vil han at barna skal prioritere dette og tone ned idretten, som han beskriver ofte er både kort og uforutsigbar i livet. Her tenker jeg at far kjenner på en bekymring for om de gjør nok skolearbeid, og er usikker på tidsprioriteringene deres. Kanskje opplever han litt manglende kontroll og oversikt. Når man opplever at man mister kontroll, så er det naturlig å prøve å gjenvinne dette på en måte. Her tenker jeg at det kommer til uttrykk med at han griper til de virkemidlene han har, som for eksempel at «det ikke blir noen kjøring til trening i dag», noe som kan oppleves som strengt og som kan skape dårlig stemning.

Det er jo riktig som far påpeker, at man sammen med barna må ha et fremtidsperspektiv, men jeg tenker at det kan være greit å bringe inn det perspektivet at livet her og nå også har en egenverdi. Det som er sikkert er at barna ikke får ungdomstiden tilbake, og når de opplever så stor grad av mestring i idretten, er dette viktig læring for dem på mange ulike måter. Dette er også utviklende for deres psykiske helse og selvbilde, og er noe de vil kunne trekke veksler på gjennom hele livet.

Vi må til syvende og sist vurdere hva som barnas beste.  Og vi må spørre dem selv.

Jeg tror det er lurt at dere setter dere ned med dem og prøve å ta en samtale om hva som kan være en god balanse her og nå, og hva som er viktig for dem med tanke på fremtiden. Hva er det de ønsker å komme inn på av videregående utdanning? Vet de omtrent hva karaktersnitt de må ha for dette? Har de omtrent dette snittet nå? Hva skal i så fall til for å holde det slik samtidig som de kan drive med idrett? Si at dere ønsker å støtte og hjelpe dem. I samtalen kan dere kanskje kan også utfordre hverandre på hva som er de viktigste verdiene i livet, og prøve å navigere sammen ut ifra det?

Til slutt vil jeg si at jeg tenker at dere har god grunn til å slappe litt mer av og hvile litt i alt som fungerer. Det er også viktig å ha med seg det å være en god nok, både som forelder og som ungdom.

Som du nevner, kan det også være nyttig å søke familierådgivning. Det å få snakket sammen med en tredjepart kan gi nye innspill som kan hjelpe dere til å trekke sammen som foreldre og i parforholdet.

Du kan søke på nettsiden til Buf.dir. Bergen og omland familievernkontor. Der finner du informasjon om hva hjelp par/foreldre/familier kan få. Du trenger ingen henvisning og tilbudet er gratis. Det er og mulig å ringe kontoret for en uforpliktet samtale for å høre om hvilke tilbud som kan passe deg og din familie. 

Det finnes og en nettside som heter Foreldrehverdag.no der foreldre kan finne svar på vanlige spørsmål om barn og foreldrerollen.

Lykke til!

Med vennlig hilsen pp-rådgiver.